Ole Fyrand
Ole Fyrand | |||
---|---|---|---|
Født | 4. apr. 1937[1] Drammen[2] | ||
Død | 30. des. 2017[2] (80 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lege, professor, sakprosaforfatter | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1977) Universitetet i Basel | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Booth-prisen (2002)[3] |
Ole Lennart Fyrand (1937–2017) var en norsk lege og professor med hud og hudsykdommer som spesialfelt. Han var i mange år ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling og utgav en rekke fagbøker innen sitt spesialfelt.
Fyrand studerte medisin i Basel, Wien og Berlin i 1960-årene. Han tok en doktorgrad i patologi i Basel før han vendte tilbake til Norge.[4] I 1977 tok han en doktorgrad om hudsykdommen psoriasis.[5]
Han startet yrkeskarrieren som distriktslege i Nord-Sverige og i Svolvær og var også ett år ved sykehus i Basel. I 1971 reiste han tilbake til sitt hjemstede og var resten av sitt yrkesaktive liv ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling. Her var han dosent, senere avdelingsoverlege og professor.[6]
Han markerte seg som en forkjemper for pasientrettigheter og uttrykte skepsis til byråkrati og overstyring av leger og sykehus.[7] I 1999 var han fast deltager i Marit Christensens aktualitetsprogram Apropos. Han har også flere ganger gjestet NRKs Frokost-TV og TV 2s God morgen Norge.[7]
Han var i en periode leder i hudlegenes forening, Norsk forening for dermatologi og venerologi, der han senere ble æresmedlem.[8]
I 2002 ble han hedret med Frelsesarmeens hederspris, Booth-prisen, for sitt utrettelige engasjement gjennom mange år for menneskeverdet, spesielt for de svakeste i samfunnet. I begrunnelsen skrev juryen at «Ole Fyrand er en tydelig stemme for de svakeste i samfunnsdebatten, i fagmiljøer og i mediebildet. I det stille har han i mange år vært frivillig lege for gatas folk, på Feltpleien hos Frelsesarmeen i Urtegata».[9]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Fyrand ble gift i 1965 med lærerinne Birgitta Knudsen. De bodde lenge i Drammen, men flyttet til Oslo i 1987.[9]
I 2008 fikk han en demensdiagnose. Hans kone valgte å gå ut med dette til offentligheten og brukte sin manns sykdom i sin kamp for retten til god behandling av demente.[9][10]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1977: Behandling av atopisk eksem : spørsmål og svar[11]
- 1977: Studies on a cryoprecipitable fraction of heparinized plasma (heparin precipitable fraction) in dermatological patients : with special reference to the presence of cold insoluble globulin (avhandling)[12]
- 1978: Spørsmål og svar om virkninger og bivirkninger av lokale steroider[13]
- 1979: Spørsmål og svar om psoriasisartritt[14]
- 1980: Psoriasis og leddgikt[15]
- 1981: Kviser : et unøvendig onde[16]
- 1983: Huden vår[17]
- 1984: Har barnet ditt eksem? : årsaker til og behandling av "barneeksem" hos barn og voksne[18]
- 1985: Kviser : siste nytt om årsak og behandling[19]
- 1986: Brun med god samvittighet : hudens reaksjon på sol og solarier[20]
- 1987: Hudsykdommer i almenpraksis : diagnose og behandling[21]
- 1987: Håret vårt : pleie, sykdom og psykologi[22]
- 1990: Huden ditt ytre jeg[23]
- 1992: Legen : i teknikkens eller menneskets tjeneste?[24]
- 1993: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling[25]
- 1993: Mitt barn[26]
- 1996: Det gåtefulle språket : om hudens kommunikasjon[27]
- 1999: Hudsykdommer: diagnose, pleie og behandling[28]
- 2002: Berøring[29]
- 2002: Atopisk eksem: årsaker, forløp og behandling[30]
- 2002: Psoriasis: årsaker, forløp og behandling[31]
- 2010: Sykehus og hudsykdommer : en historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år[32]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dagsavisen, side(r) 35, urn.nb.no, utgitt 4. april 2007, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Drammens Tidende, www.dt.no, utgitt 10. januar 2018, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på bokmål og riksmål, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ f, OLAV MELBYE FAKTA Ole Fyrand Alder: 69 Yrke: Overlege, professor dr med, huspesialist Sivil status: Gift, to barn og (12. april 2006). «Ringen er sluttet». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1977.03.18». s. 13.
- ^ «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. 23. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018.
- ^ a b Gjersvik, Petter (11. januar 2018). «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2018.
- ^ Gjersvik, Petter (19. februar 2018). «Ole Fyrand». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0028. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ a b c «Professor Ole Fyrand er død». www.dt.no (på norsk). 10. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Liestøl, Ann Kristin (22. februar 2013). «Rystet over behandling av Fyrand». NRK. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022.